Innfødte eikearter som stilk- og fasteik er utbredt i hele Tyskland. Deres andel av det totale skogarealet er på vel 11 prosent. De fleste naturaliserte arter finnes i parker.

I et nøtteskall

  • Innfødte eikearter er blant de vanligste treslagene i tyske skoger
  • regionale fokuspunkter er Pfalz-skogen, Spessart og det varme lavlandet i Tyskland
  • blant de naturaliserte artene er rødeiken den vanligste
  • utendørs vokser løvtrærne på solrike og delvis skyggefulle steder

Innfødt eikeart

Følgende eikearter er hjemmehørende i Tyskland:

dunet eik (Quercus pubescens)

  • Forekomst: Parker, hager, veikant
  • homozygote skogbevoksninger i Tyskland: i sørvest for Baden-Württemberg (spesielt i Kaiserstuhl), Thüringer Saale-dalen
  • Jord: sandholdig til svært leirholdig, tåler våte steder godt
Den dunete eiken har fått navnet sitt fra de hårete bladstilkene og undersidene. Kilde: Andrew Butko, Ab-anlegg 663, redigert fra Plantopedia, CC BY-SA 3.0

Vekst:

  • Høyde: opptil 20 meter
  • Krone: bred krone med sparsomme utstående greiner
  • Stammediameter: 40 til 50 centimeter, svært gamle eksemplarer opptil 2,5 meter

bark/grener:

  • Bark: gråbrun, tykk, grovfjæret
  • Kvister: sprukket bark

Blad:

  • Petiole: ca 1,5 centimeter
  • Bladblad: eggformet eller eggformet til elliptisk, sinusformet, glatt bladkant, 4 til 8 fliker, opptil 12 centimeter lang
  • Bladoverflate: mørkegrønn
  • Underside av blader: hårete, grågrønn tomentose
  • Høstfarge: gul

eikenøtter:

  • enkeltvis eller i klynger (tre til fire eikenøtter)
  • 2 til 2,8 centimeter lang
  • kopp: halvkuleformet, hårete
  • Dekker en fjerdedel av frukten, opptil maks halvparten

Engelsk eik (Quercus robur)

  • et annet vanlig navn: tysk eik, sommereik
  • Forekomst: Parker, hager, veikant, skogtre
  • Jordsmonn: sandholdig til svært leirholdig, rik på næringsstoffer, dyp

Legge merke til: Siden den engelske eiken er svært tilpasningsdyktig, vokser den også på vekslende fuktig til våt jord så vel som på tørr sandjord (eik-bjørkeskog, eike-furuskog)

Vekst:

  • Høyde: opptil 40 meter
  • Krone: bred og avrundet
  • Stammediameter: opptil tre meter, frittstående opptil åtte meter

bark/grener:

  • Bark: blank grågrønn, glatt og tynn (unge trær); gråbrune, tykke, dype langsgående sprekker (eldre eik)
  • Kvister: grønn-brune

Blad:

  • petiole: opptil en centimeter
  • Bladblad: dypt sinuserte, 5 - 6 fliker, glatt bladkant, bølget på bladstilken, 10 til 15 centimeter lang og 7 til 8 centimeter bred
  • Overside av blad: dyp grønn, blank
  • Underside av blad: lysere, f.eks. T. blågrønnaktig
  • Høstfarge: gyllenbrun

eikenøtter:

  • i klynger (3 til 5 eikenøtter)
  • opptil 3,5 centimeter lang
  • Kopp med frukt: stilk opptil 4 centimeter lang
  • omslutter frukten opptil en tredjedel

Sittende eik (Quercus petraea)

  • Forekomst: Parker, hager, veikant, skogtre
  • Jord: sandholdig til svært leirholdig, tåler våte steder godt

Vekst:

  • Høyde: opptil 35 meter
  • Krone: høy kuppel med utstrålende greiner
  • Stammediameter: opptil to meter

bark/grener:

  • Bark: svakt grågrønn blank og glatt (unge trær); gråbrune, dype langsgående sprekker (eldre eik)
  • Kvister: mørkegrå, delvis rødfarget, med grå støv

Blad:

  • petiole: opptil to centimeter, gul
  • Bladblad: lite innrykket, glatt bladkant, 5 til 8 fliker, opptil 14 centimeter langt og opptil 7 centimeter bredt
  • Overside av blad: blank, dyp grønn
  • Underside av blad: lysere
  • Høstfarge: gul

eikenøtter:

  • gruppert sittende (3 til 7 eikenøtter)
  • 1,5 til 2,5 centimeter lang
  • fruktbeger: nesten fastsittende, dunet hårete
  • omslutter frukten med omtrent halvparten

Naturalisert eikeart

I tillegg til de stedegne artene er det også eikearter som i dag anses som naturaliserte fordi de har vokst her i landet i flere århundrer. Med unntak av rødeiken er de imidlertid sjelden påtruffet.

Eviggrønn eik (Quercus x turneri, "Pseudoturneri")

  • andre vanlige navn: Wintergreen Oak, Turner's Oak
  • Herkomst: Engelsk krysning rundt 1780
  • naturalisert i Tyskland siden 1800-tallet
  • Forekomst: Parker og hager
  • Jord: all jord, følsom for jordpakking
Kilde: AnRo0002, 20141023Quercus turneri4, redigert fra Plantopedia, CC0 1.0

Vekst:

  • Høyde: opptil 15 meter
  • Krone: konisk til uniform, avrundet

bark/grener:

  • Bark: gråaktig, glatt (unge trær); mørk brun, sprukket (eldre eik)
  • Kvister: gulbrune

Blad:

  • bladblad: eggeformet, opptil 12 centimeter langt
  • Bladoverflate: mørkegrønn
  • Underside av blad: lysere til gråaktig
  • Høstfarge: eviggrønn

eikenøtter:

  • i klynger (3 til 7 eikenøtter)
  • omtrent to tommer lang
  • Skål: halvkuleformet, filtaktig

Rød eik (Quercus rubra)

  • et annet vanlig navn: amerikansk spiss eik, amerikansk eik
  • Forekomst: Parker, hager, veikant, skogtre
  • siden slutten av 1600-tallet / begynnelsen av 1700-tallet i Tyskland
  • Opprinnelse: Øst-Nord-Amerika
  • Jord: sandholdig til svært leirholdig

Legge merke til: Rødeika utgjør omtrent 0,5 prosent av den tyske skogbestanden.

Vekst:

  • Høyde: over 30 meter
  • Krone: rund
  • Stammediameter: opptil to meter

bark/grener:

  • Bark: gråaktig, glatt (unge trær), tynt skjellete (eldre eik)
  • Kvister: rødbrune med lyse linser

Blad:

  • petiole: gulaktig
  • Bladblad: dypt innrykket til fliket, lappender avsmalner til en spiss, bladkant glatt, opptil 22 centimeter lang
  • Bladfarge: grønn
  • Høstfarge: oransje-brun

eikenøtter:

  • Lengde og diameter ca. to centimeter
  • Kopper: flate, omtrent en centimeter lang stilk

Scarlet eik (Quercus coccinea)

  • i Tyskland siden slutten av 1700-tallet
  • Forekomst: parker, hager
  • Opprinnelse: Øst-Nord-Amerika
  • Sted: sol til lett skygge; Parker og hager (sjelden)
  • Gulv: alle etasjer
Bladverket til det skarlagenrøde eiketreet om høsten. Kilde: Anders Lagerås, Scharlakanseklov, redigert av Plantopedia, CC BY-SA 3.0

Vekst:

  • Høyde: 20 til 25 meter
  • Krone: tett konisk (unge trær), senere asymmetrisk og noe løs
  • Stammediameter: mer enn en meter

bark/grener:

  • Bark: sølvgrå og glatt (unge trær), brun/mørkegrå og sprukket (eldre eik)
  • Kvister: rødbrune, vorteaktige

Blad:

  • petiole: opptil tre centimeter lang
  • bladblad: dypt fliket, lett taggete fliker, skarpe bladspisser, opptil 18 cm lange og opptil 13 cm brede
  • Bladfarge: grønn
  • Høstfarge: (skarlagenrød) rød

eikenøtter:

  • opptil to centimeter lang
  • fruktbeger: flat, bredskala

Ungarsk eik (Quercus frainetto)

  • et annet vanlig navn: italiensk eik
  • Forekomst: (slott)parker, botaniske hager
  • Opprinnelse: Sør-Italia, Balkan
  • i Tyskland siden 1700- og 1800-tallet
  • Jord: permeabel, ikke for kalkholdig

Vekst:

  • Høyde: opptil mer enn 30 meter, kort stamme
  • Krone: eggformet til sfærisk
  • Stammediameter: opptil 2 meter

bark/grener:

  • Bark: lys grå til brunaktig, ispedd sprekker og furer
  • Kvister: glatte, brunlige med linser

Blad:

  • petiole: petiole opptil en centimeter lang
  • Bladblad: langstrakt til obovate, sterkt sinusformet, 7 til 10 fliker, glatt bladkant, opptil 20 centimeter lang og opptil 12 centimeter bred
  • Bladoverflate: mørkegrønn
  • Underside av bladet: blekgrønn
  • Høstfarge: kobbergul til brun

eikenøtter:

  • sitter i grupper på to eller fire
  • opptil to centimeter lang
  • minst en tredjedel omgitt av fruktbegeret

Legge merke til: I Ungarn er den ungarske eiken ganske sjelden fordi jordsmonnet er for kalkholdig.

Tear Oak (Quercus cerris)

  • Forekomst: Parker, hager, veikanter, men også ute i naturen
  • Opprinnelse: Sør-Frankrike, Italia, Sørøst-Europa, Østerrike
  • i Tyskland trolig allerede naturalisert i romertiden
  • Jord: sandholdig til svært leirholdig
Zerr Oak er lett å kjenne igjen på sine karakteristiske eikenøtter. Kilde: Franz Xaver, Quercus cerris 3, redigert av Plantopedia, CC BY-SA 3.0

Vekst:

  • Høyde: opptil 35 meter
  • Krone: bred
  • Stammediameter: opptil nesten fem meter

bark/grener:

  • Bark: tykk, hard, mørkegrå, med langsgående sprekker
  • Kvister: grågrønn

Blad:

  • petiole: kort
  • Bladblad: elliptisk, dypt fliket, bladkant glatt, opptil 13 centimeter langt
  • Overside av blad: mørkegrønn, læraktig, grov
  • Underside av blader: grågrønn, filtaktig, læraktig, grov
  • Høstfarge: ulike nyanser av brunt

eikenøtter:

  • i små klynger (opptil tre eikenøtter)
  • opptil 3 centimeter lang
  • fruktbeger: stikkende, kort stilk
  • halvt omslutter frukten

Ofte stilte spørsmål:

Er Spree-eiken en innfødt eik?

Spree-eiken, som egentlig kalles sumpeik, er en naturalisert eikeart. De mest kjente eksemplene er i Berlins regjeringsdistrikt.

Hvor gamle blir innfødte eikearter?

Innfødte eikearter blir veldig gamle. Den maksimale alderen på stangeiken er mellom 500 og 1000 år, den for fastsittende eik mellom 800 og 1000 år.

Når blomstrer eik?

Naturaliserte og innfødte eikearter blomstrer mellom april og juni. Hunnblomstene er lite iøynefallende. Hannblomstene fremstår som hengende rakler. Blomsterfargen er grønn-gulaktig. Et unntak er kalkuneiken med sine grønn-røde rakler.

Kategori:

Hageplanter