Bonderegler i mai tjener mange hobbygartnere som orientering for hagen. Fordi værreglene er basert på erfaring fra århundrer. I mai markerer de overgangen mellom vår og sommer.

I et nøtteskall

  • Værreglene gjelder delvis kun regionalt
  • noen ganger med kontrasterende innhold
  • mest kjente bondestyre i mai for ishelgenene

bonde regler

Oppdrettsregler er mange århundrer gamle. De er basert på observasjon av været. De har en viss generalitet. Men siden de oppsto regionalt, refererer de ofte til et bestemt sted og de klimatiske forholdene som råder der. Dette fører til at det også er motstridende værregler. Hvorvidt reglene fortsatt gjelder i dag er kontroversielt. Likevel bruker mange hobbygartnere det som veiledning. For den glade måneden handler også om å beskytte kuldefølsomme planter.

Landbruk og værregler

Den mest kjente værregelen er ishelgenenes. Men hun er langt fra den eneste. For i den glade måneden er det bonderegel for nesten hver dag. Det er også lodddager og værregler som gjelder for hele måneden. Innholdsmessig gir reglene

  • "Tips" om plantetid
  • "Prognoser" for den kommende sommeren, vær og innhøsting og

beskriv endringen til sommer. De advarer også om kulde.

Bonderegler for mai

Regn og kjølig vær

Bak disse bondereglene i mai står,

  • håp om regn og
  • "kjølig vær.

For i den lystige måneden er dette nødvendig slik at høstingen om sommeren er rikelig. «Regn» betyr ikke korte byger, men snarere et typisk regnskyll som varer i flere timer. Det må regne gjentatte ganger i flere dager slik at plantene kan utvikle seg godt. Begrepet "kul" er rettet mot (høy) varme som skader frø og planter. Derfor kan "kjølig" oversettes med mildvær.

Eksempler er:

  • "Hvis mai er kjølig og våt, fyller den bondens låve og tønne."
  • "Kan det regne på frøene, så regner det dukater."
  • "En kjølig mai er verdsatt, har alltid brakt et godt år."
  • "Våt mai gir et fruktbart år, tørrere gjør det faktisk tørt."
  • «Hvis mai er skikkelig varm og tørr, får bonden små biter, men er det fuktig og kjølig, så er det mye frukt og fôr».
  • "Måtte regn bringe brød og høy for hele året."
  • "Mai måned tørr og varm gjør bonden fattig."
  • "Kan regn, mild og varm, skader ikke frukten."

nordavinder

  • "Nordvind i mai gir tørke."

Denne værregelen gjelder luftstrøm. Kommer den nordfra, bringer den som regel tørre luftmasser. Siden de første høytrykksområdene kan vare i flere dager i den lystige måneden, bestemmer de også vindretningen. Termometeret stiger til 15 til 20 grader Celsius i løpet av dagen. Om natten synker det til 0 til 5 grader celsius, derfor fryser det ofte litt.

tordenvær

Hvordan tordenvær påvirker innhøstingen beskrives ulikt i bondens regler. Det er både positive og negative utsagn om dette:

  • "Torden og frost i den salige månen, slit og arbeid er lite verdt det."
  • "Måtte året bli fruktbart hvis det er mye torden i mai."
  • «Mange tordenvær i mai, synger bonden Juchei».
  • "Tordenvær i mai gir frukt."

Bonderegler for ishelgenene

De såkalte ishelgenene refererer til minnedager for ulike helgener. Sagnene om helgenene har ingenting med "is" å gjøre, det vil si kulde og frost. Navnet kommer fra været. Fordi mellom 12. og 15.05. den siste nattefrosten forekommer ofte, som kan forårsake betydelig skade på planter. Sannsynligheten for bakkefrost i begynnelsen av måneden er 30 prosent og etter ishelgenene er den bare fem prosent.

Legge merke til: Siden typisk vær under Ice Saints inkluderer frost, er kjølig og urolig, men frostfritt vær strengt tatt ikke Ice Saints.

Hvor mange ishelgener det er varierer fra region til region. I Nord-Tyskland er det fem (begynner med Mamertus), i sør er det fire (begynner med Pankratius):

  • Mamertus (11.05.)
  • Pancratius (12.05.)
  • Servatius (13.05.)
  • Bonifatius (14.05.)
  • Sophie / Sophia (15.05.)

Minnedagene for disse helgenene er i dag midt i måneden. Opprinnelig var de imidlertid å finne senere i kalenderen. Derfor gjelder strengt tatt disse bondereglene først ti dager etter minnedagen for den respektive ishelgen. Kjente værregler er:

  • "Før Bonifatius var det ingen sommer, etter Sophie var det ingen frost."
  • "Du er aldri trygg fra nattfrost før Sophie er borte."
  • "Kald Sophie, heter hun, for hun kommer ofte løpende med forkjølelse."
  • "Ofte kom Sophie med frost og drepte noen planter."
  • "Når ishelgenene går forbi uten frost, roper bøndene og vinbøndene hurrarop."

Legge merke til: Det er også spesifikke bonderegler for de andre ishelgenene som, i likhet med de for Sophie, varsler kulde og frost.

Om ishelgenene kommer eller ikke avhenger av værforholdene. "Ingredienser" er:

  • tørr polarluft
  • en klar himmel om natten
  • en svekket vind

Hvis disse kriteriene kommer sammen, vil det fortsatt være veldig kaldt tidlig på morgenen og bakken vil fryse. Det er derfor lurt å plante frostfølsomme planter først etter ishelgenene. Potteplanter bør plasseres ute på et lunt sted eller bringes inn i løpet av natten.

Bonderegler for enkeltdager

Walburga (01.05.)

Den 01.05. er en av de dagene da håpene divergerer. Så på Walburga håper man på enten regn eller sol. Panteregler for regn er:

  • "1. mai, frost eller våt, alltid gøy for bøndene."
  • "Hvis det regner den første dagen i mai, kan det forventes mange frukter."

For eksempel er en bonderegel som håper på sol:

  • «Hvis sola er god 1. mai, blir det rikelig med korn og godt høy».

Florian (4. mai) og Gordian (10. mai)

Før ishelgenene advarer værreglene for Florian og Gordian om skader:

  • "Florianen, Florianen, kan fortsatt bruke snøhatt."
  • "Den gordiske, den gordiske, han forårsaker ofte skade."

St. Urban (25.05.)

For 25.05. er to bonderegler.

  • "St. Urban vil gjøre slutt på kulden hvis Servatius (Ice Saint) har noe igjen.»

Denne bonderegelen sier hvor lang nattefrost fortsatt kan forventes. For på ugunstige steder kan kald luft oppstå til slutten av måneden.

  • "Hvordan er været på St. Urbans dag, slik det godt kan være om høsten."

I denne værregelen, den 25.05. som en nøkkeldato for et syn på høstværet. Selv om det ikke er noen direkte sammenheng mellom været i mai og været om høsten, viser værstatistikken stor sannsynlighet for en solrik høst dersom solen skinte ofte i den lystige måneden. For eksempel er høsten solrik over gjennomsnittet tre av fem år når det er mange soltimer i St. Urban. Hvis dette ikke er tilfelle, er varigheten av solskinnet om høsten under gjennomsnittet i tre av fire år.

ofte stilte spørsmål

Gjelder værreglene også for Østerrike?

Bondens regler i mai gjelder også for Østerrike. Det bør imidlertid bemerkes med hver værregel at den ikke nødvendigvis gjelder for alle regioner. Men ishelgenene er også utbredt i Østerrike.

Må jeg følge hver bonderegel?

«Må» er uaktuelt her. Det er selvfølgelig opp til deg om du følger den ene eller andre værregelen. Men mange planteskoler anbefaler også å plante frostfølsomme planter fra andre halvdel av mai, noe som igjen tilsvarer mang en bondes regel.

Har klimaendringene gått forbi bondens regler allerede i mai?

Dette spørsmålet kan ikke besvares entydig. Advarselen om ulike værregler mot en tørr vår som er for varm, taler for eksempel for bondens regler. Det gjenstår å se hvordan sen frost vil se ut i fremtiden.

Kategori:

Hagevedlikehold