Hjelp utviklingen av nettstedet, del artikkelen med venner!
Med en komposthaug tar gartnere et viktig skritt mot selvforsyning. Den naturlige komposteringsprosessen gir hagelandskapet humus som næringsstoff og gjødsel. Hvis du følger de riktige trinnene når du oppretter komposteringsområdet, kan du raskt bruke den rike kompostjorda.
lage kompost
Kompost forbedrer planteveksten og holder på fuktigheten i hagejorda. I tillegg er jorda godt luftet av humus og støtter mange nyttige jordorganismer. Det er derfor verdt å lage komposten, som kan settes opp raskt på bare noen få trinn med riktige instruksjoner. På denne måten resirkuleres avfall fra kjøkken og hage fornuftig.
1. Plassering
Først og fremst må det velges en passende plassering for komposthaugen i hagen slik at komposteringen kan bli vellykket. Hvis det valgte stedet er for skjermet for vinden, kan ikke komposten lufte skikkelig, og tegn til råte vil vises veldig raskt. Råten fører til ubehagelig lukt og tiltrekker seg uønskede dyr. Står komposthaugen for nær naboeiendommen, kan naboene føle seg forstyrret. I tillegg må ikke komposten utsettes varig for den brennende solen, ellers ville den varmes opp for mye. I tillegg må komposthaugen aldri legges på betongplater, fliser eller stein. Hvis undergrunnen er fast, har de nedbrytende mikroorganismene ingen mulighet til å komme inn i komposten. I tillegg vil vannlogging i dette tilfellet dannes konstant, noe som også fører til råte.
- Delvis skyggefulle steder er ideelle
- Mer skygge er nødvendig i varmere områder
- Plasser under trær og busker er gode
- Eldrebusker og hasselbusker støtter kompostering
- Sørg for god vindventilasjon
- Beskytt imidlertid mot sterke vindkast
- God fremkommelighet er viktig, til fots og med trillebår
- Lag kompost direkte på bakken
- Underlaget må være vanngjennomtrengelig for å hindre vannlogging
- Bygg alltid komposthauger på samme sted
- Da jobber jordorganismer raskere og mer effektivt
legge merke til: Hvis det er en termisk komposter, så må den til og med stå i full sol.
2. Bygging
Når du bygger komposthaugen, har gartneren en rekke materialer å velge mellom. Disse inkluderer først og fremst tre, plast og metall, som beholderne er laget av. Disse materialene er svært forskjellige når det gjelder egenskaper og optiske egenskaper. Hvilken variant som til syvende og sist foretrekkes, bør avhenge av tiltenkt bruk og mengden kompost. For de som har det travelt med kompostering, finnes det en termisk komposter nøyaktig. Denne kompostbeholderen må ha tilstrekkelig kapasitet ellers vil ikke råtningen gå spesielt effektivt. Det er veldig viktig å dekke beholderne, spesielt i regnfulle områder. I tillegg bør komposterne bestå av minst to, eller enda bedre tre binger, for å fremskynde og forenkle kompostering, dreiing og lagdeling. Avhengig av tilgjengelig plass kan komposthaugene til og med være flere meter lange.
- Termiske kompostere er rimelige
- Beholdere kan monteres og demonteres raskt
- Kapasiteten bør være minst 200 l
- Modeller med utløpsklaff er veldig praktiske
- Trekompostere er veldig klassiske
- Du kan bygge den selv av for eksempel paller
- Metallkompostere er enkle å vedlikeholde og vil ikke råtne
- En bredde på 1,20 m og en høyde på 80 cm er optimal
- Juster lengden til tilgjengelig plass
- Kapasiteten skal samsvare med størrelsen på hagen
3. Lag lag
Kjøkken- og hageavfallet til komposthaugen bør stables slik at sidene heller ned. På denne måten kan fuktigheten renne av bedre og det blir ingen vannmasser som fører til råte. Storformathauger med mange lag er spesielt egnet for veldig store hager der det stadig produseres mye materiale. Det er viktig å lage og lagvis komposthaugen riktig slik at næringsstoffene er optimalt sammensatt. Som regel akkumuleres det imidlertid ikke så mange forskjellige råvarer samtidig. Derfor bør disse materialene samles opp for gradvis å bygge opp komposthaugen. Over tid legger det passende jordlivet seg, som omdanner den nyopprettede komposten. Det som er viktig er et lag som allerede inneholder de nødvendige mikroorganismene og mikroorganismene for raskt å starte råteprosessen.
- Legg det første laget med kompost direkte på hagejorden
- Grovt materiale er ideelt for bunnlaget
- Hakkede greiner, hekkklipp og kvister egner seg godt
- Dette skaper nok oksygen på bakken for nedbrytning
- Andre lag består av tettere materiale
- Tilbyr nedbryterne bedre angrepsflater
- Hage- og kjøkkenavfall er ideelt for dette
- Lag et tredje lag med moden kompost
- Enten tilsett litt av den gamle komposten
- Eller be naboene om å gjøre det når du oppretter en ny
- Alternativt kan hagejord påføres som et tredje lag
- Gjenta deretter påfølgende lag i samme rekkefølge
4. Flytt
Transplantasjon gjør det mulig å oppnå jevn råtning. Dette forbedrer sluttresultatet betraktelig og gjør det tilgjengelig mye raskere. Dette ekstra arbeidstrinnet er spesielt verdt i nyopprettede hager der det ennå ikke er så mye kompost å behandle. Komposthaugen bør ikke oppbevares mer enn ett år, ellers kan det oppstå råte og vond lukt. Men etter første varmefase må komposten avkjøles betydelig før den kan snus.
- Snu komposten regelmessig
- Dette gjør det mulig å raskt få tak i brukbar kompost
- Utføres tidligst etter tre til seks uker
- Dette arbeidet er obligatorisk minst en gang i året
- Ta med ytre lag innvendig
- Flytt indre lag til utsiden
Tips: Det er best å snu komposten i februar for å bruke den ferske humusen om våren til såing av grønnsaker, frukt og andre planter.
5. Fuktighet
Jordorganismene i komposthaugen er avhengig av fuktighet, ellers vil komposthaugen tørke opp og råteprosessen stagnere. Men komposten må heller ikke være for våt, da det i dette tilfellet ikke kan komme nok oksygen inn i dynga. Som et resultat råtner den og stinker. Gartneren må derfor alltid være forsiktig i denne forbindelse og eventuelt gripe inn for å regulere det. Hvis det indre av de ulike kompostlagene føles som en utpresset svamp, har komposthaugen tilstrekkelig fuktighetsinnhold.
- Hold alltid komposten jevnt fuktig
- Sjekk fuktigheten i komposthaugen regelmessig
- Stablet materiale må ikke tørke ut
- Vann for tørr kompost fra tid til annen
- Transplanter for våt kompost direkte
- Bland inn jord og tørre materialer
- Dekk alltid til komposthauger i områder med mye nedbør
- Regnbeskyttelse skal være gjennomtrengelig for luft
6. Oksygen
Aerobe bakterier er ekstremt viktige for komposthaugen. Imidlertid dør disse bakteriene hvis de ikke får nok oksygen. I dette tilfellet blir anaerobe bakterier mer utbredt, og komposten blir da stinkende og begynner å råtne. Når man lager kompost, må man derfor passe på at lagene ikke påføres for tykt. Ellers kan det ikke komme mer oksygen inn i komposthaugen. Det bør imidlertid ikke dannes store hulrom der, for ikke å hindre jordorganismene i deres arbeid. Derfor må grovt hageavfall alltid makuleres forsvarlig.
- Sørg alltid for at det er tilstrekkelig lufttilførsel inni
- Oksygen forhindrer illeluktende råte
- Påfør alle lagene løst, aldri kompakt
- Ingen lag bør være mer enn 20 cm tykke
- Maksimal høyde på komposthaugen er 1,30 m
- Ikke bruk ekstremt vått gressklipp
- Påfør kun et tynt lag med leire og gjødsel
- Bland inn løsmasser, inkludert kvister og halm
7. Materialer
Råtteprosessen fører til dannelse av nye næringskretsløp, utgangsmaterialene bearbeides av jordorganismer til næringsrik humus. Organisk avfall fra hage og kjøkken kan kastes på en komposthaug. Dette skaper en naturlig gjødsel som er ufarlig for miljø og mennesker. Det er imidlertid ikke alle typer avfall som skal havne i komposten. Valg av materialer er avgjørende for en sunn sammensetning. I tillegg må den kronologiske rekkefølgen for flytting og påføring av lagene være riktig.
- Grønnsaks- og fruktavfall er ideelt, det samme er eggeskall
- Kaffefiltre og teposer fungerer bra
- Sagflis, strø og halm hører også hjemme i komposten
- Klipping av trær, plener og busker er det ideelle grunnlaget
- Sitrusfrukter er uegnet, det samme er aske og kattesand
- Kast glass, plast og metall kun i søppelet
- Syke deler av planten forstyrrer modningsprosessen
- Dyreester er også forbudt
