Bare den kysset frosken får dele det vakre rommet med prinsessen som prins. Alle andre frosker er utelatt. De hopper rundt i hagene våre eller sitter ved kanten av dammen. Om sommeren gleder de oss med en høylytt konsert hver dag. Men om vinteren forsvant de plutselig fra åstedet. Har kulda frarøvet dem livsenergien deres? Eller har de sin helt egen måte å tilbringe vinteren ute uskadd på?

frosker, padder og kroppstemperatur

Frosker og padder er amfibier kaldblodige dyr. Dette betyr at de ikke holder kroppstemperaturen på et konstant nivå hele tiden. Kroppstemperaturen deres er snarere knyttet til den rådende utetemperaturen. Selvfølgelig bare innenfor visse grenser. Om vinteren skrus derfor temperaturen ned noen grader. Men faller temperaturen under 10 °C, får dette ytterligere konsekvenser for kvekerne. De faller inn i den såkalte dvale og dvale i denne tilstanden.

Dvalemodus: Lever på økonomimodus

Allerede i oktober kan temperaturen her i landet falle under 10 °C. Bevegelse er knapt mulig for frosker og padder. Din nedkjølte kropp vil ikke tillate det. Hvis temperaturene synker ytterligere, strupes andre kroppsfunksjoner inntil kun pusten og hjertet jobber på baksiden. I denne økonomimodusen holdes energif.webporbruket på et minimum slik at dyrene kan komme seg gjennom vinteren med noen få akkumulerte reserver.

  • Stivhet setter inn ved temperaturer under 10 °C
  • Dyr forblir urørlige på deres plass
  • blir det varmere innimellom, avbrytes stivheten
  • så hopper de rundt om vinteren også
  • faller temperaturen igjen, følger dvalen igjen
  • egen kroppsmasse leverer den nødvendige energien

Farlig temperaturområde

Omgivelsestemperaturer ned til null grader er fortsatt tolerable for disse amfibieartene. Men hvis termometeret viser i minus areal indikerer er for de små hopperne risiko for død. Alle kroppsfunksjoner går i stå og dyret dør. Bare noen få eksemplarer klarer å trosse iskalden en kort stund.

Det er derfor en beskyttende gjemmested helt nødvendig der det er noen grader varmere og man trygt kan overvintre i det. For ingen vet på forhånd om vinteren som nærmer seg vil ta hensyn til disse dyrene og bare strenge sammen milde dager.

Tryggere tilfluktssted for vinteren

Padder og de fleste froskearter overvintrer på land. De er ikke reirbyggere, gjemmestedet må allerede finnes egnet.

  • foretrekker fuktige huler
  • underjordiske tunneler av mus og føflekker er ideelle
  • skjulte steder under trerøtter
  • sprekker
  • Mellomrom under steinheller
  • Hulrom under fuktig tre
  • Løvhaug
  • Padder liker også komposthauger

legge merke til: Om høsten vandrer mange frosker og padder på jakt etter et passende sted å dvale. De krysser også trafikkveier. Vær spesielt oppmerksom på disse truede dyrene på denne tiden av året for å unngå å bli overkjørt.

Dvale i vannet

Spisfrosken, vanlig frosk og andre damfroskearter liker det spesielt fuktig og overvintrer derfor om mulig i stående vann.

  • vannmassen må være tilstrekkelig dyp
  • Dyr svømmer til bunnen av vannet
  • der, selv når det er frost, er temperaturene vanligvis i plussområdet
  • mens vannoverflaten fryser til
  • begrave seg i gjørme og bli "usynlige"
  • Planterøtter og alger er velkomne personvernskjermer fra rovdyr

basseng med lav vannstand utgjøre en potensiell fare for dyr når de begir seg ut i vinterkulden. På grunn av den lave vanndybden kan frosten trenge ned til bunnen og froskene ville fryse i hjel.

legge merke til: Gjør dammer i hagen din utilgjengelige for frosker allerede på høsten. Et finmasket gitterdeksel hindrer de grønne traktene i å komme inn i disse uegnede vannhullene.

Puster under isoverflaten

Når vannet i dammen fryser, vil frosken være under låst inne. Selv om han er i dvale, trenger han fortsatt oksygen. Det er bare tilstede i små mengder i vann. Er det nok for froskene som overvintrer i den? For å gjøre vondt verre, er lungepusting ikke mulig under vann. Heldigvis er frosken på to spor i så måte.

  • kan puste med lungene og gjennom huden
  • om sommeren er oksygenbehovet høyt
  • da er han avhengig av begge typer pust
  • kun hudpusting er mulig i den frosne dammen
  • det er tilstrekkelig, siden behovet for oksygen avtar med stivhet

Maten er utenfor menyen

Dyr som ikke kan bevege seg på grunn av dvalemodus, må ta et oppgjør med tom mage. Det er ikke så ille, for mens de går i dvale, er oksygenbehovet deres bare en brøkdel av det de normalt er. De må få drivstoff for å puste og det lette hjerteslag til tider mate på og håper det er tilstrekkelig. For hvis vinterfettet er helt oppbrukt midt på vinteren, er det ingen påfyll innen rekkevidde. Dette er en av grunnene til at mange frosker ikke ønsker våren levende velkommen, spesielt i bitende kalde vintre.

Tilby din egen dam som vinterhotell

Hagedammen kan være et godt vinterly for vannelskende frosker. Den skal være dyp nok til at vannet ikke fryser helt til bunnen.

  • Minste dybde er 50 cm
  • 80 cm eller mer er enda bedre
  • jo dypere dammen er, jo varmere holder den seg i bunnen

En annen overlevelsesfaktor er tilstrekkelig oksygentilførsel i de iskalde vintermånedene. Selv om amfibiene har redusert oksygeninntaket, må grunnleggende forsyninger fortsatt være tilgjengelig. Dette kan bli et problem, spesielt med utformede dammer. Er disse for eksempel med råtten råte dekket, forbrukes ekstra oksygen. Den bør fjernes om høsten.

Andre tiltak kan forbedre oksygeninnholdet:

  • Installasjon av permanent løpende filter/oksygenpumpe
  • Siv i dammen muliggjør luftutveksling
  • Bruk av oksygenproduserende undervannsplanter som f.eks. B. hornblad
  • Fjern døde plantedeler, blader osv.

Hvis hagedammen er dekket med et tykt islag om vinteren, ligger froskene under i dvalemodus. Men selv i denne hvilefasen reagerer de på forstyrrelser utenfra. De våkner deretter kort av stivhet og bruker unødvendig mye oksygen, som de kan mangle på et senere tidspunkt. Unngå du derfor dette Sett ut av islaget og annen påvirkning som kan føre til oppvåkning av vintergjestene.

Kategori:

Dyr i hagen