
Når markene blomstrer i noen ganger knallgult om våren, vet alle at det er raps. Situasjonen er annerledes når blomstene dukker opp på sensommeren eller høsten. Man spør seg forbauset om raps også blomstrer om høsten. Men det er ikke tilfelle, det er en av sennepsvariantene. Bortsett fra blomstringsperioden, ser raps og sennep til forveksling like ut. Det er imidlertid forskjeller.
sennep og raps
Når du ser en gul åker, tenker du umiddelbart på raps. Ikke la deg lure, det kan også være sennepsplanten. De to plantene ser forvirrende like ut. Med litt bakgrunnskunnskap og et trent øye kan de skilles.
likheter
At plantene ikke lett kan skilles fra hverandre, skyldes også at de begge tilhører samme slekt. De er kålplanter med de typiske korsblomstene med fire kronblader. Begge typer blomstrer i en lys gul og er like i vekst. De vokser oppreist og er mellom 30 og 150 cm høye. Bladene er finnede og taggete i kanten.
forskjeller
botanikk
Det er heller knapt noen forskjeller i den botaniske klassifiseringen. Begge artene tilhører familien Brassicales (korsblomster). Gul og hvit sennep er klassifisert i sennepsslekten (Sinapis). Alle andre typer sennep, som svart og brun sennep, tilhører slekten Brassica (kål) som rapssortene og er derfor nærmere beslektet med kålrot.

høyre: raps: Brassica napus
blader og stilker
Selv om bladene på begge plantene er like, er det mindre funksjoner som kan brukes til å skille dem fra hverandre hvis du ser nøye etter. Rapsblader er mindre taggete enn sennepsblader. Bladene og stilkene til begge kålplantene er blekgrønne. Sennepsstengler er litt hårete. Rapsstilkene er derimot nakne eller høyst lett dunete.
såing
Rapssorter er toårige planter. Vinterraps blir hovedsakelig sådd i landbruket. Såtid er da om høsten. Bladrosettene vokser på senhøsten og overvintrer. Blomstene dukker opp våren etter og høstingen begynner når plantene har tørket opp.
Åkersennep kan kjennes igjen på at den er ett år gammel. Den blir sådd om våren og blomstrer samme år. Senere, når plantene har visnet, pløyes det vanligvis under som grønngjødsel. Hvis sennepsplantene skal brukes til å produsere mat, høstes de når frøene er modne.
Skje
Både Brassica-arter og Sinapis har en tendens til det selvsåing. Derfor kan de også finnes langt unna jorder, spesielt på steinsprutflater, veikanter eller andre mindre områder i naturen. Rapsplanter kan spire igjen etter høsting fra sølt frø, men de vil ikke blomstre igjen samme år. Det er ikke noe som heter høstblomst, dette er sennepsplanter.
lukten av blomstene
Lukten er typisk for en blomstrende rapsmark om våren. De gule blomstene lukter veldig intenst. Sennepsblomster kan kjennes igjen på det faktum at de ikke avgir noen lukt. Så et gult blomstrende felt om sommeren eller tidlig høst uten lukt må være sennepsplanter.
storhetstid
Rapsblomster vises så tidlig som våren, rundt mellom april og mai. Åkrene skinner da i en til tider sterk, knallgul og er synlig på avstand. Sennep blomstrer senere eller rett etterpå fra juni til september. Når akkurat plantene blomstrer, avhenger imidlertid også av såingen og klimaet.
Ulik bruk
Rapsplanter brukes som dyrefôr i landbruket. Rapsolje til konsum utvinnes fra frøene. Krydder er laget av frø av sennepsplanter. Sennepsfrø kan brukes hele, til sylting eller til matlaging, eller de kan males til de forskjellige sennepstypene.
Den typiske gule åkersennep brukes imidlertid knapt til krydderproduksjon og på det meste blandet med andre varianter. Kvaliteten er dårligere sammenlignet med andre typer sennep. Hvit, brun eller svart sennep inneholder ingredienser av høyere kvalitet og spesielle sennepsoljer. Sennepsplanten er spiselig når den er ung. Blomsterknoppene ligner brokkoli, bladene kan tilberedes og brukes som grønnsak. Uansett bør du bruke planter du har dyrket selv eller garantert usprøytede deler av planter.
Sennep i landbruket
Den største fordelen med Sinapis er bruken som grønngjødsel. Med sine pælerøtter lykkes den med å trenge dypt inn i jorda og også bringe dypere liggende næringsstoffer til overflaten. I dyrkede åkre regnes både senneps- og rapsplanter som ugress. Av denne grunn blir rapsmarker ofte behandlet med sprøytemidler etter høsting for å hindre at frø spirer.