Reddik er et must når du dyrker grønnsaker hjemme. De kan dyrkes i hagebedet og på balkongen. Hvis du vet hvordan du skal dyrke og høste riktig, vil du bli belønnet med en rik avling. Denne artikkelen forklarer hva som er viktig når du dyrker reddiker og gir verdifulle tips.

reddik

Raphanus sativus var. sativus, som reddiker kalles vitenskapelig, er blant de lettest å dyrke og hurtigvoksende grønnsaker. Selv nybegynnere vil finne det enkelt å dyrke og ta vare på hvis de gjør det riktig og har viktige ting i bakhodet. Denne artikkelen vil gi deg alt du trenger å vite om å dyrke reddiker.

plassering

For at reddiken kan vokse praktfullt og imponere med en saftig aroma, er riktig valg av sted for dyrking et viktig aspekt. Hvis du holder deg til følgende punkter og deretter bestemmer stedet for såingen din, har du allerede gjort en stor del.

  • Minimum utetemperatur på fem grader Celsius
  • Lysforhold: sol til halvskygge
  • halvskyggefull plassering optimal om sommeren (tolererer ikke varm sol)
  • tre til fire timer med sol om dagen fremmer vekst
  • sted beskyttet mot trekk

Før, etter og blandingskultur

Reddiker er perfekte som før- og etterkultur for mange andre typer grønnsaker. Som en blandingskultur tolereres Raphanus sativus var. sativus godt med mange forskjellige typer planter. Her er en kort oversikt over alternativene dine.

forkultur:

  • buskbønner
  • kål
  • paprika
  • Rødbet
  • hvitløk
  • tomater

postkultur:

  • Lammesalat
  • Grønn salat

blandet kultur:

  • gulrøtter
  • erter
  • jordbær
  • salat
  • spinat
  • agurker
  • squash
  • Parsely
  • basilikum

gulv

De riktige jordforholdene er en annen faktor som optimal vekst avhenger av. Her kan du velge mellom konvensjonell strøjord for uteplanting og substrat for planting i containere eller grønnsakskasser. Jorden/substratet bør møte følgende kritikkpunkter.

  • høy, jevn luftfuktighet
  • rik på humus
  • permeable
  • avslappet
  • lett sur med en pH mellom 5,5 og 7,0

Et underlag skal ha samme egenskaper. Et næringsrikt substrat beriket med perlitt sikrer løshet og vanngjennomtrengelighet. Ytterligere kokosfibre optimerer vannretensjon. Dette er spesielt nødvendig ved bruk av substrat, ellers vil smaksintensiteten lide hvis den tørker ut.

såing og høstingstid

utendørs

Som regel kan de fleste reddikvariantene sås tidlig på våren fra mars, slik som sortene Saxa, Neckarperl og Cyros. Du bør imidlertid fortsatt beskytte dem med fleece eller plastfilm fra iskald vind og minusgrader som kan oppstå.

Sorter som er mer følsomme for kulde, som Parat, Raxe eller Sora, bør først plantes utendørs fra mai etter ishelgenene. Ved såing i mars kan folien/fleece fjernes etter ishelgen. Såing er mulig til tidlig høst. Innhøstingstiden er rundt fire til seks uker, derfor bør siste sådato på høsten ikke være senere enn midten av september, da temperaturen erfaringsmessig faller under fem graders merket fra midten/slutten av oktober og det vil da være for kaldt for reddikene.

Har du stort behov for reddiker, er det lurt å så dem hver fjerde uke.

Glasshouse

Denne reddikarten kan allerede dyrkes i drivhuset i februar. Du kan forvente de første høstingene i slutten av mars/begynnelsen av april.

såing

planteavstand og plantedybde

For at reddikene skal spre seg uforstyrret i veksten og røttene skal etablere seg, bør du absolutt holde en optimal planteavstand. Denne skal være mellom åtte og ti centimeter rundt. Hvis du ikke holder planteavstanden og sår for tett sammen, har du ikke noe annet valg enn å «separere» plantene som allerede har vokst til rundt tre til fem centimeter. Dette betyr at du må fjerne naboplantinger, ellers vil veksten til plantene bli enormt hemmet. Reddikknollene forblir betydelig mindre som et resultat eller det er ingen utvikling i det hele tatt.

Planter du Raphanus sativus var. sativus på rad, er det tilstrekkelig med en avstand på mellom 10 og 15 centimeter. Frøet skal plasseres omtrent en tomme ned i bakken.

jordforberedelse

Før du sår frøet, er det tilrådelig å forberede jorden godt. Løsne denne brønnen med en fintannet rive til en dybde på mellom åtte og ti centimeter. Dette sikrer at komprimering frigjøres og jorda blir mer gjennomtrengelig for vann.

I tillegg viser praktiske tester gang på gang at veksten av korsblomstplanter fremmes dersom man beriker sengebunnen med kompost. Dette skaper grunnlag for optimal tilførsel av næringsstoffer til grønnsaksplanten. Planter du i substrat, er det ikke behov for ekstra kompost. Fukt også jorda godt før såing og tøm eventuelt overflødig vann. Når frøet er sådd, er vanning ikke lenger nødvendig og overvanning unngås.

TIPS: Ikke bruk gårdsgjødsel i stedet for kompost. Dette fremmer skadedyrangrep, som må unngås for enhver pris.

såing

  • Når du sår i rader, lag en lang huling med en hagespade
  • Når du sår individuelt, lag en brønn på omtrent en centimeter dyp i jorden
  • bringe frøet i bakken i henhold til minimumsavstanden
  • Row brønner omtrent en tomme høye frøet med jord
  • Når du sår individuelt, dekk frøene med jord opp til overflaten
  • Trykk eller bank lett på jorda/substratet
  • ikke vann hvis jorda tidligere har vært fuktet
  • ved temperaturer under 5 grader Celsius, strekk fleece eller film over utefrøet
  • Fjern folie/fleece etter ishelgen

Helle

Vann frøene dine kontinuerlig gjennom vekstsesongen frem til høsting. Det er viktig at jorda ikke tørker ut. Om våren og fra sensommeren er vannbehovet vanligvis dekket av tilstrekkelig regnvær. Om sommeren bør du derimot sjekke daglig om vanning er nødvendig.

Du kan sjekke dette ved å gjøre tommeltesten. Hvis jordoverflaten kan presses ned mindre enn én centimeter, trenger reddikene dine vann. Hvis du enkelt kan trykke tommelen dypere enn en centimeter ned i jorden, er det fortsatt tilstrekkelig med fuktighet. Hvis du lar reddikene dine tørke ut vil dette endre smaken og eventuelt konsistensen. Vann for mye og du risikerer å råtne.

TIPS: Hvis du glemmer å vanne og knollene skrumper, bløtlegg dem i kaldt vann i noen minutter. De trekker opp vannet og knolllagene strammer seg igjen.

Gjødsle

Hvis du allerede har beriket jorden med næringsrik kompost før såing, er det ikke behov for ytterligere gjødsling i løpet av de neste fire-seks ukene før innhøstingen er klar. Har du ikke preparert jorda kan du også jobbe i kompost på overflaten etterpå. Siden reddiker er flatrotet, er en overfladisk fordeling tilstrekkelig. Bare sørg for at det er gammel, råtnet kompost, da ferskere kan inneholde for mange salter som kan skade grønnsaksplanten.

Alternativt kan du gi flytende gjødsel til grønnsaker, som Plantation Feed flytende gjødsel fra Green24. Dette lover sterk forankring og er laget utelukkende av økologiske ingredienser. Dette betyr at tilsetning av gjødsel ikke påvirker den sikre spiseligheten. Dette bør tilsettes vanningsvannet kort tid etter at de første bladene har dannet seg.

TIPS: Ikke gjødsle med mineralgjødsel som inneholder nitrogen. Disse fremmer bladvekst, men har ellers ingen gunstig effekt.

Å kutte

Reddiker kuttes vanligvis ikke. Mest på grunn av pleiefeil og/eller uegnet plassering kan det dannes brune blader. Disse bør du kutte av, da de vil fortsette å trekke næringsstoffer selv etter at de har tørket opp. Som et resultat mangler disse næringsstoffene i de sunne delene av planten.

Brune blader og døde plantedeler kan også være et resultat av en sykdom eller skadedyrangrep. I dette tilfellet kan du forkorte reddikene til rett over knollene. Det må imidlertid være minst to ark igjen. Hvis knollene er rammet, trenger du som regel bare å kvitte deg med de berørte plantene, fordi de vanligvis ikke lenger er egnet til konsum.

dvalemodus

reddiker om vinteren

Vil du heller ikke klare deg uten reddiker om vinteren, kan du så og høste dem i drivhus mellom oktober og januar/februar. Imidlertid er ikke alle varianter egnet for dette, bare spesielle, som "Fakir" og "Jolly". Ved såing, fortsett som allerede beskrevet under overskriften med samme navn. Omgivelsestemperaturen i drivhuset bør aldri falle under fem grader Celsius. En omgivelsestemperatur mellom ti og 15 grader Celsius er ideell. Ikke glem å vanne regelmessig.

innhøsting

Dersom alle betingelsene som Raphanus sativus var. sativus stiller ved såing, plassering og stell er oppfylt, kan du forvente førsteavling ved frisåing i begynnelsen av april dersom du sår tidlig i mars. En siste høsting av inneværende år er mulig i slutten av september/begynnelsen av oktober. Alle som eier et drivhus og velger passende reddiksorter kan høste hele året.

knoll størrelse

Det er viktig at du ikke går glipp av den optimale høstemodenheten. Venter du for lenge fordi du fortsatt håper på noen centimeter i omkrets, vil knollen allerede begynne å lignify innvendig. De kan sprekke opp, bli svampete og miste skarpheten for hver dag som går over modenhet.

Den optimale modningsgraden bør nås senest seks uker etter såing. Klassiske tegn på modenhet er en knollstørrelse mellom to og tre centimeter. Så snart en reddikplante skiller seg ut blant de andre med sine største blader, bør du sjekke knollstørrelsen på prøven daglig.

modenhetsprøve

Den beste måten å finne ut om reddikene dine virkelig har nådd det perfekte modningsnivået, er å gjøre bitttesten. For å gjøre dette, hold en pære i den ene hånden og petiole i den andre. Vri nå begge hendene i motsatte retninger til stilken smekker av knollen. Skyll knollen kort under kaldt vann og bit i den. Hvis den er sprø og smaker aromatisk og varm, er den klar for høsting og du bør høste alle andre reddiker med samme knollstørrelse så fort som mulig.

Hvis knollen fortsatt er for hard, bør du utføre bitttesten daglig til ønsket modningsgrad er nådd.

Innhøstningstid

Det er tilrådelig å kun høste reddiker sent på ettermiddagen. På dette tidspunktet er vitamininnholdet høyest og nitrittinnholdet er lavest. Dette skyldes at nitrittet hovedsakelig lagres i plantevevet på grunn av sollys. Vitamininnholdet påvirkes og forsterkes også av sollys. Om kvelden synker dette igjen og nitritt flytter inn i knollen i en betydelig høyere konsentrasjon.

overmoden

Hvis du gikk glipp av det perfekte tidspunktet for å høste og bitttesten viste en svampete, myk konsistens, er knollene overmodne og bare delvis egnet for smakfull konsum. Du trenger imidlertid ikke høste de overmodne Raphanus sativus var. sativus, du kan bare la dem ligge i bedet eller i grønnsaksboksen. I perioden som følger ligniserer knollene og det dannes belger. Hvis disse har nådd en lysebrun misfarging, inneholder de spirebare frø inni. Du kan tørke dem til neste år og deretter bruke dem til såing.

høstingsteknikk

Med reddiker vokser halvparten av knollene i bakken. Den øvre halvdelen vokser over jordens overflate. Siden de er flatrotet, sitter de relativt løst i bakken og kan lett trekkes ut. For å gjøre dette, ta tak i bladstilkene og dra kraftig i dem. Unngå å knekke stilkene ved å holde dem sammen. Dette fordeler trykket og du tåler også et sterkere drag dersom jorda er veldig kompakt og omslutter knollene godt.

TIPS: Hvis du fukter jorden før du trekker ut, kan knollene fjernes enda lettere.

Kategori:

Grønnsakshage