Hjelp utviklingen av nettstedet, del artikkelen med venner!
Med en frisevegg kan det lages stabile innhegninger i tørr konstruksjon, som primært kan brukes i hagen. Med våre instruksjoner kan du bygge veggen på kort tid.
I et nøtteskall
- En frisevegg er en tørrsteinsmur som hovedsakelig brukes til innhegninger
- Den består av jord, steinblokker og steinblokker
- Steinene er verken forbundet eller fuget med mørtel
- Som regel bygges det en steinmur på begge sider
- Toppen av veggen er egnet for planting
bakgrunn
Frisiske murer har en lang tradisjon i Nord-Tyskland. Kunsten å bygge vegger består fremfor alt i å legge steinene lagvis oppå hverandre på en slik måte at det kan skapes en stabil struktur. I dag brukes veggen først og fremst til hagedesign. Den kan for eksempel brukes som:
- Arealdeler mellom ulike hageområder
- avgrensning av en kjøkkenhage
- Grensen til en grill- eller festplass til resten av hagen
- Avgrensning av en terrasse
Ingenting har endret seg i konstruksjonen eller konstruksjonen frem til i dag. Du trenger følgende materialer for å bygge en frisevegg:
- ubearbeidede, så store steiner som mulig (steinblokker, natursteiner)
- grus
- jord
- anlegg
Kilde: I, Southgeist, Oldenswort friesenwall, redigert av Plantopedia, CC BY-SA 3.0
Spader og trillebår er også viktige verktøy. En gummihammer er vanligvis nyttig for å banke på steinene.
konstruksjon
Hver Friesenwall består av en kjerne av grus eller sand og en steinmur på hver side. Et lag med jord påføres toppen av veggen, som deretter kan plantes. Grafikken viser strukturen skjematisk. Det er også mulig å utelate en av de to steinmurene. Strukturen kan da bygges raskere, men oppnår vanligvis ikke den stabiliteten den ville hatt med to steinvegger.
Legge merke til: En frisisk mur er vanligvis bredere enn den er høy. De to steinmurene på sidene er ikke parallelle med hverandre, men går litt mot hverandre.
For å gi ekstra stabilitet anbefales et fundament sterkt. Dette trenger imidlertid ikke støpes i betong. Det er tilstrekkelig å grave ut grunnflaten litt og deretter fylle den med grus.
Tips: Arealet av fundamentet skal være litt større enn gulvarealet på veggen.
planlegger
Før du kan begynne å bygge veggen, anbefales det sterkt å planlegge dimensjonene og plasseringen av strukturen nøyaktig. Spesielt bør du tenke på bredde, lengde og høyde. For ikke å virke for klumpete, bør veggen under ingen omstendigheter overstige en høyde på 80 centimeter. En høyde på 50 til 60 centimeter er vanligvis tilstrekkelig for en klar kant. Basert på den respektive høyden, beveger bredden seg i et område fra 50 til 100 centimeter. Det er også nyttig å lage en planskisse for å kunne fastslå hvordan steingrensen harmonerer med andre designelementer i hagen. Det er også viktig at du tenker over hvor et aksesspunkt eventuelt må settes inn allerede fra planleggingsstadiet.
Kilde: Hajotthu 14:41, 11. mai 2010 (CEST), KeitumFriesenhaus1784, redigert av Plantopedia, CC BY-SA 3.0 DE
Instruksjoner for konstruksjon
Når du bygger veggen, er det en god idé å alltid ha den skjematiske strukturen i tankene. I tillegg bør du alltid være klar over at du jobber med ikke-standardiserte materialer, som i de fleste tilfeller ikke automatisk går sammen. Byggeanvisninger har derfor uunngåelig sine begrensninger. Det er mange ting du rett og slett må prøve ut selv.
bygge fundament
Først må det bygges et stabilt fundament. For å gjøre dette, graver du først en åpning eller grøft i bakken. En dybde på ti centimeter er tilstrekkelig for vegger som ikke overstiger en høyde på 40 centimeter, og dybden bør være rundt 40 centimeter for høyere vegger. Bunnen av grøften komprimeres deretter med en stamper. Til slutt fylles åpningen jevnt med grus opp til like under bakkeoverflaten.
bygge veggbunn
Det andre trinnet er å bygge veggbasen. Dette forstås å bety den første raden med steiner av de to veggene. Her skal det brukes steiner som er så brede som mulig. De skal ha et stort område å ligge på. Ved å gjøre det er det av stor betydning å plassere dem på skrå nedover mot bakken eller grusoverflaten. Allerede her er det tydelig at det er mye fikling med å bygge steinmurene. Du må bare prøve igjen og igjen for å se hvilken stein som er best. Når de to grunnrekkene er reist, fylles rommet i mellom umiddelbart med grus.
Tips: Når du bygger den første raden av steinmuren, er en stram snor nær bakken nyttig. Du kan orientere deg på det som en slags ytre grense for å oppnå en rimelig rett linje.
legg til flere steinrekker
Når grunnlaget er lagt, kan du begynne å bygge de neste radene trinn for trinn. Det spiller en svært viktig rolle at steinene er forskjøvet og kommer til å hvile godt på de nederste steinene. Gjennomgående skjøter må under alle omstendigheter unngås for ikke å sette stabiliteten til hele konstruksjonen i fare. Igjen skal steinradene skråne mot bunnen eller mot midten. På denne måten kan det sikres at den respektive steinveggen totalt sett er svakt skråstilt. De enkelte steinene skal alltid ha et godt feste. Du må tulle og prøve igjen. Kunsten å bygge Friesenwall ligger helt klart i den forsiktige lagdelingen av steinene. Ny grus må selvsagt fylles på etter hver steinrekke er reist.
Legg ut den siste raden
Den siste eller øverste raden med steiner representerer noe sånt som murens krone, for å være mer presis: den danner kanten av kronen. Her bør du heller bruke små steiner. Selv om de ikke lenger trenger å bære en ny rad med steiner, bør du likevel sørge for at de sitter så tett som mulig. Faren er stor for at du løsner enkeltsteiner med en uforsiktig masing. Det indre rommet mellom de to veggene er ikke lenger fylt med grus i siste rad, men med jord.
Tverrsnitt av en frisisk mur
planting
Jorden som brukes skal kunne lagre vann så godt som mulig, så den kan godt ha en viss andel leire. Med den nøyaktige sammensetningen må de imidlertid baseres på plantene som skal dyrkes der. Det er viktig å merke seg at disse plantene må kunne takle både sol og vind godt. Årsaken til dette er dens eksponerte beliggenhet. Derfor er det fornuftig om jorda kan lagre vann. Hvilke planter du velger for å grønnere veggkronen er ellers opp til deg.
Sette
Til slutt i denne korte anvisningen vil vi kort vise til skjøtene i den respektive steinmuren. Som sagt: En Friesenwall er en tørrvegg. Følgelig trenger du heller ikke fuge. Hele strukturen er også designet for å holde skjøtene frie. For eksempel gir de ly for insekter. Men det er selvfølgelig mulig å legge litt jord i fugene. Da vil det før eller siden også bosette seg planter her, som det fremgår av grafikken. Dette skjer vanligvis gjennom den vanlige frøflukten. Instruksjoner for felles planting er definitivt ikke nødvendig. Naturen vil erobre Friesenwall bit for bit. Dette er også en del av attraksjonen til denne bygningen.
ofte stilte spørsmål
Hvor får du tak i steinene du trenger?Tidligere ble det faktisk først og fremst brukt steiner som bøndene jevnlig fant på åkrene sine. Derav begrepet steinblokker. Det er naturlig nok vanskeligere i dag – spesielt hvis du ikke er bonde. Som oftest har du ikke noe annet valg enn å kjøpe steinene. Du kan få riktig materiale, for eksempel fra en hagebutikk eller fra et steinbrudd.
Kan en frisisk mur bygges av bare sand eller grus?Det er selvsagt mulig. Sand og grus spiller en viktig rolle i veggkonstruksjon. Man bør imidlertid huske på at sand og grus alene gjør plantingen vanskelig. For det øverste laget er det absolutt nødvendig med fruktbar jord.
Tåler virkelig den selvbygde veggen vind og vær?Ja, dette er vanligvis tilfelle. Vind i seg selv er uansett ikke en fare for strukturen. Regn eller kraftig regn kan være mer problematisk. Når det regner, er det alltid en mulighet for at jorda i kjernen av veggen blir veldig myk og vaskes bort. For å forhindre at dette skjer, plantes toppen av veggen så tett som mulig. Røttene til plantene stabiliserer da også jorda.
Hvilken type hage passer frisevegger til?Såkalte naturlige hager er ideelle. Den visuelle originaliteten til veggen harmonerer da perfekt med de gjenværende designelementene.