Hjelp utviklingen av nettstedet, del artikkelen med venner!
I jorda til potte- og karplanter kan det fra tid til annen finnes muggsopp, men også større sopp som hette- eller søylesopp. Muggsporer kan finnes i visse mengder i hver pottejord. Sammen med jordorganismer bidrar de til å bryte ned organiske materialer. Men hvis de sprer seg for mye kan dette ha ulike årsaker, fra grove feil i stell til store forskjeller i kvaliteten på pottejord.
Sopp i pottejorda
fører til
I utgangspunktet inneholder hvert vekstmedium en synlig, men også en usynlig soppflora, med en synlig som indikerer at underlaget har vært holdt for fuktig i lang tid. Soppen lever faktisk i bakken. Det du ser på jorden er fruktkroppen. Hvilken type sopp som dominerer avhenger av komponentene i underlaget og den respektive kulturen eller pleien.
Det er det intensiv vanning den vanligste årsaken til angrep av brun, hvit eller gul sopp. Sammen med varme omgivelsestemperaturer og en spesielt næringsrik jord, oppmuntres soppangrep. i tillegg kvaliteten på pottejorda en viktig rolle, fordi visse komponenter av dårligere underlag er i hovedsak ansvarlige for utviklingen av sopp. Hvis ikke, kan den også gjøre det Materiale til plantekassen fremme utviklingen av sopp. Dette gjelder spesielt plastpotter, som ikke kan slippe ut fuktighet gjennom potteveggene, slik at det samler seg fukt i potten. Uglaserte leirpotter er mindre av et problem fordi deres porøse overflate tillater fuktighet å fordampe.
Disse soppene skader i utgangspunktet ikke selve plantene. Men i ekstreme tilfeller kan de danne et vannavvisende lag på pottejorda, slik at knapt vann kan trenge inn eller substratet eller røttene kan luftes.
bekjempe sopp
ompotte
Hvis problemet med sopp på pottejorda går ut av hånden, bør du bekjempe dem. Det første trinnet bør være ompotting i ferskt underlag.
- Den beste tiden er i den vegetasjonsfrie perioden om høsten
- Planter plantes best i frisk luft
- Fjern gammel jord fra røttene
- Bruk en ny gryte eller rengjør den gamle grundig
- Bruk helst eddikvann eller høyprosent etylalkohol til rengjøring
- Forkort om nødvendig røttene før planting
- Legg et dreneringslag med grov grus i gryten
- Overflødig vann må lett kunne renne av
- Fyll dreneringslaget med frisk pottejord
- Sett inn plante og fyll med substrat
Tips: Etter ompotting bør du sørge for at jorda holdes bare moderat fuktig for ikke å fukte underlaget igjen og oppmuntre til fornyet soppangrep. Dette avhenger selvfølgelig også av kravene til det respektive anlegget.
Støping etter behov
For å bekjempe disse soppene effektivt, bør vanningsatferden vurderes på nytt. Fuktighet er det største problemet når det kommer til sopp, spesielt for mye av det. Vannbehovet varierer fra plante til plante. Noen arter liker det ganske tørt, andre foretrekker et konstant fuktig underlag. Akkurat disse egenskapene bør vurderes.
- Bekjemp sopp ved å la underlaget tørke og holde det tørrere i fremtiden
- Soppangrep avtar da vanligvis av seg selv
- Å finne den rette balansen ved skjenking er relativt vanskelig
- Anleggstype og aktuelle miljøforhold bestemmer vannbehovet
- I et varmt og tørt miljø fordamper mye vann
- I kjølig og fuktig klima er fordampningen mye mindre
- Vannbehovet er høyest i vekstsesongen
- Betydelig lavere, i hvileperioden, fordamper planter mindre vann
- Vannbehovet påvirkes også av materialet i potten
Det er ingen enhetlig regel for hvordan du vanner riktig og i henhold til krav. Det er best å sjekke fuktigheten i jorda med noen få dagers mellomrom. Avhengig av type plante får jorden tørke bare overfladisk eller til en dybde på to centimeter eller opptil to tredjedeler før den vannes igjen. Overflødig vanningsvann i coasters bør fjernes ca. 20 minutter etter vanning.
Bruk pottejord av god kvalitet
De fleste plantesubstrater har høy andel organiske stoffer, for eksempel kompost, barkhumus, torv og trefiber, i varierende sammensetning. De har rett. Imidlertid fremmer de også soppvekst, spesielt i kombinasjon med langvarig fuktighet.
Pottejord med høy andel kompost er spesielt utsatt. Deres etterråtnende organiske stoffer, med samtidig kraftig vannlogging, danner en ideell grobunn for mugg. I tillegg mistenkes det at ungtorv eller torvsubstitutter i pottejord er hovedårsakene til utvikling av sopp. Av hensyn til miljøet bør du generelt unngå produkter som inneholder torv.
Sopp foretrekker å vokse i jord med høyt humusinnhold. Derfor er dårlig jord med høy andel organiske stoffer spesielt utsatt. Fuktighet spiller selvsagt også en viktig rolle i både luft og jord. En pottejord av høy kvalitet bør inneholde mineralske komponenter som lava eller sand, som sikrer god ventilasjon og strukturell stabilitet og kan dermed forhindre vannlogging. Den skal smuldre i hånden og ikke gjørmete når du heller den.
Tips: Selv om risikoen for overdreven soppvekst er lavere med en pottejord av høy kvalitet, som man alltid bør bruke, kan feil stell likevel føre til økt forekomst.
Lag din egen pottejord
- Bland siktet kompost med kokosfibre
- Kompost bør være eldre enn ett år
- Kokosfibre sveller i vann
- De er strukturelt stabile, råtner bare sakte og har en soppdrepende (fungicidal) effekt.
- Fibre fremmer lufting og jordlagringskapasitet
- For lavere næringsbehov, bland en del kompost med fire deler kokosfiber
- Blanding i forholdet 1:1 for høyere næringsbehov
- Legg til noen hornspon som nitrogenkilde
Helseskadelig, spesielt for allergikere
Personer med et sunt immunsystem kan lett takle sopp som etterlater sporene sine på de små underlagene til blomsterpotter. Imidlertid er sopp i pottejorda et mindre problem for plantene enn for sensitive personer som allergikere. Jo større potter, jo høyere antall soppsporer. De kommer inn i luften vi puster inn, inhaleres og kan både utløse allergier og, ved eksisterende allergier, føre til helseproblemer, spesielt i luftveiene. Det er desto viktigere å sjekke potteplantene dine regelmessig for sopp, og å handle så raskt som mulig hvis det er en.
forebygge sopp
Sopp i pottejord kan ikke forhindres helt. Likevel kan du forhindre dem ved å vanne moderat, sørge for god drenering og ikke la vann ligge i tallerkener. For de som reiser mye, finnes det spesielle vanningssystemer på. Komposten i jorda skal alltid være moden, dvs. la sitte lenge nok, da er den mindre utsatt for soppvekst.
Det er bedre å unngå spesielt rik og tett jord eller om nødvendig gjøre den mer permeabel med litt sand. Det som også bør unngås er lange lagringstider. De øker saltinnholdet i jorda, noe som kan føre til planteskader. I tillegg kan pH-verdien endres og den strukturelle stabiliteten kan avta. Til slutt bør stedet der anlegget er plassert alltid være godt ventilert.
